Få orden på bedriftens immaterielle verdier - og få bedre tid på kjøpet

Det er kanskje ingen det er viktigere for, enn små og mellomstore bedrifter, å ha orden på IP-strategi, ryddighet i patentporteføljen og klarhet rundt eierforhold av immaterielle rettigheter.

Hvis du ikke ønsker tapt fortjeneste, kostbare feilsatsinger eller alvorlige konflikter, for eksempel i form av dyre søksmål, er det lurt å ha IP-en på stell. Men det er ofte lettere sagt enn gjort.

Det er tross alt mye å sette seg inn i. Det tar tid med IP. Og imens er det andre oppgaver som tar fokus.

Fotorettigheter: Unsplash

Store bedrifter har en egen avdeling av rådgivere og advokater som er spesialisert på immaterielle verdier. De håndterer alle problemstillinger knyttet for eksempel til patent, innad på huset, og tar seg av kommunikasjon med bedriftens eksterne patentbyrå.

Sånn er det ikke i små og mellomstore bedrifter.

Der må gjerne samme person ha flere roller. Og når det kommer til patent og andre immaterielle verdier, havner dette ansvaret ofte på en ingeniør i bedriftens produktutviklingsavdeling, daglig leder (CEO) eller teknologisjefen (CTO).

Det som bare skal være en tilleggsoppgave, kan vise seg å være ganske krevende. La oss se på de vanligste utfordringene.

Fire vanlige utfordringer for bedriftens IP-ansvarlige

Jeg har snakket med flere patentansvarlige i små og mellomstore bedrifter, og det er noen problemstillinger som går igjen.

1. Språk - og misforståelser

Som patentansvarlig får du uante mengder ukjente begreper og tungt juridisk språk slengt mot deg. Du skal forholde deg til e-poster og standardbrev fra patentbyrået, offisielle uttalelser fra patentmyndigheter og – hvis du er riktig uheldig – brev fra motparters advokater.

Sannsynligvis har du en ekstern patentrådgiver eller en IP-spesialisert advokat du kan rådføre deg med, men det er noen problemer som ikke løses av det:

• «Har spurt for mange ganger om det samme.»
  Det kommer til et punkt hvor det blir flaut å spørre om det samme om igjen, og derfor lar du være.

• «Språket som brukes mellom patentrådgivere og patentmyndigheter, er vanskelig å forstå.»
  Du blir bedt om å lese og godkjenne brev som skal gå fra patentbyrået til patentmyndighetene eller til et utenlandsk byrå, og språket mellom DEM er ikke som språket mellom deg og «din» patentrådgiver. Det er vanskelig å være sikker på at du forstår det rett.

• «Patentbyrået trenger informasjon fra våre oppfinnere, og de forstår ikke hverandre.»
  Du er den heldig utvalgte som skal sørge for å oversette patentjuridisk språk til «dine» tekniske folk. Og motsatt: du må oversette teknisk sjargong som dine ingeniører bruker, til din eksterne patentrådgiver.

Det er mange muligheter for misforståelser her. Og det er slett ikke alltid at det går bra.

2. Så mange tidsfrister - så lite tid

Hvis du har vært gjennom prosessen med å søke patent, vet du at det er en hel haug med tidsfrister å forholde seg til.

Når patentsøknaden er innlevert, og du tenker at jobben er gjort, begynner det å tikke inn e-poster du må ta stilling til. Med tilhørende tidsfrister.

Kanskje sitter du der nå med en ubesvart e-post fra patentbyrået, som du i grunnen hadde glemt? Eller som du kvier deg til å gå løs på?

Det er tidsfrister for alt mulig. Skal du søke utenlands med «prioritet»? Husker du fristen for «nasjonal videreføring» eller «validering»? Har du husket å gi tilbakemelding etter å ha lest «motholdene» som Patentstyret har lagt frem? Og er du fortsatt i tide til å få svart på den offisielle uttalelsen, eller må dere søke fristforlengelse? Har du gitt instrukser om å betale årsavgiften?

Det kan gå i svart av mindre.

Særlig hvis systemet ditt for fristovervåking er en overfylt innboks, og du ikke har verken tid eller motivasjon til å sette deg inn i patentspråk og regelverk.

Det verste med tidsfristene og tidsnøden, er at de selvsagt kommer når det ikke passer. Du står kanskje til halsen i andre oppgaver. Det er ny produktutvikling på gang. Nye prosjekter. Patentsøknaden er rett og slett litt «gårsdagens nytt» for den som driver med produktutvikling.

Fotorettigheter: Unsplash

3. Manglende plan = dårlig plan

Det er skremmende vanlig at det ikke er regelmessig samkjøring av forretningsplan, budsjetter og IP-strategi. Enda verre er det at det ofte ikke finnes en IP-strategi i det hele tatt. Dette medfører at det blir ekstra vanskelig for deg som patentansvarlig å vite hva du skal svare når spørsmål om valg av land, betaling av årsavgifter og utforming av patentkrav kommer opp. Eller når du blir bedt om å signere en fortrolighetsavtale med en samarbeidspartner.

Hver gang er det samme runden internt i bedriften: skal vi gjøre sånn eller slik?

Dette er det du som må ta deg av.

Og det koster. Det koster tid, penger og oppmerksomhet som kunne vært brukt på andre ting.

4. Uforutsette utgifter

Uforutsette utgifter henger i stor grad sammen med manglende kunnskap om helheten når det kommer til patent spesielt og IP generelt. Det er med dette feltet som med alle andre felt: når du vet, så vet du. Men når du ikke vet, kan det komme mange ubehagelige overraskelser.

Patent koster, og det ER til dels vanskelig å forutse hvilke utgifter som kommer. Når det gjelder å beskytte egen IP, er det imidlertid minst to ting det går an å gjøre for å unngå prisoverraskelser:
- ha en klar plan (igjen), slik at du på forhånd kan sjekke opp priser for ulike land og ulike beskyttelsesformer, for eksempel.
- ha en klar prisavtale med eksterne konsulenter, så ikke timene baller på seg ut av kontroll.

Men de verste uforutsette utgiftene kommer gjerne på et helt annet sted: konflikt.

Konflikt kan selvsagt noen ganger komme bardus på deg. Men ofte skyldes også konflikt at IP-strategien glimrer med sitt fravær, eller at tiltak settes inn i seineste laget.

Fordi: har dere undersøkt grundig at dere ikke tar dere til rette med andres rettigheter? Og har dere en klar strategi for håndhevelse av egne rettigheter?

Hvordan kan vi løse dette?

Ulike bedrifter trenger ulike løsninger. Men alle trenger en person som er ansvarlig for IP internt, og som har kunnskap og tid til å håndtere det på en god måte.

Kanskje er du glødende opptatt av patenter og annen IP og skulle bare hatt litt starthjelp og opplæring? Eller kanskje skulle du ønske noen andre kunne ta over ansvaret?

Det er ikke uten grunn at store bedrifter ansetter egne, kvalifiserte patentrådgivere og IP-advokater for å håndtere IP-strategi og saksbehandling. Grunnen er IKKE kun at de har større patentportefølje og flere IP-relaterte oppgaver, slik at de kan forsvare å ha egne folk til det.

Det er heller ikke sånn at de kvitter seg med sine gode, eksterne patentrådgivere i byråene rundt omkring. Tvert imot. Bedriftenes IP-avdeling samarbeider med eksterne patentbyrå.

“Long-felt need”

Når det gjelder oppfinnelser, snakker vi noen ganger om tekniske løsninger som dekker et lenge udekket behov: såkalt «long-felt need».

For IP-strategi er det helt klart «long-felt need» for små og mellomstore bedrifter å ha sin egen «inhouse» IP-ansvarlige. Behovet har ikke latt seg dekke fordi det faktisk ikke er mange patentrådgivere eller IP-advokater som er lystne på deltidsstillinger, og det er kanskje ikke ressurser til, eller behov for, noen på fulltid. Dermed har små og mellomstore bedrifter vært nødt til å håndtere dette selv.

Det er ikke lenger sånn. Du kan nå leie inn – til fast, avtalt pris – en patentrådgiver som kan fungere som:
- IP-ansvarlig i din bedrift.
- ansvarlig for internopplæring om IP.
- ditt bindeledd til eksternt patentbyrå.

Fordeler med dette er blant annet at du kan:
- frigi egen tid til å gjøre de tingene du brenner for og som også haster.
- spare kostnader ved å unngå unødvendig «frem-og-tilbake» med byrå, påminnelsesgebyrer, misforståelser og ekstraarbeid.
- få utnyttet bedriftens immaterielle verdier bedre enn i dag.

Og ja, jeg tilbyr disse tjenestene - du finner alt du trenger i Nerdebasen® - og tjenesten Gjennomslag® er sannsynligvis noe for deg. Det ville være en glede å kunne bidra.